Egenberedskap før og nå

Egenberedskap har alltid vært en viktig del av norsk samfunnssikkerhet. Men dagens trusselbilde skiller seg betydelig fra det som preget den kalde krigen. For å forstå hvordan du kan beskytte deg selv og dine nærmeste, er det viktig å se hvordan truslene har endret seg over tid.

Trusler under den kalde krigen

Under den kalde krigen var frykten for kjernefysisk krig den dominerende trusselen. Samfunnet var preget av spenningen mellom Øst og Vest, og beredskapstiltakene reflekterte dette. Atomnedfall var en stor bekymring, og beredskapsplaner inkluderte omfattende lager av mat, medisiner og drivstoff for å sikre at befolkningen kunne overleve i tilfelle krig eller isolasjon. Militære trusler, som invasjon fra en fremmed makt, sto sentralt i beredskapsplanene. Informasjonskontroll og tiltak mot propaganda var også en viktig del av egenberedskapen.

Dagens trusselbilde – mer komplekst og uforutsigbart

I dag er truslene langt mer sammensatte. Cyberangrep er en av de største risikoene vi står overfor. Viktige samfunnsfunksjoner som strømnett, vannforsyning og kommunikasjonslinjer kan lammes av digitale angrep. Samtidig har hybridkrigføring blitt en del av virkeligheten, der cyberangrep, desinformasjon og politisk destabilisering brukes sammen med tradisjonelle militære metoder.

Terrortrusselen har også økt og kan ramme tilfeldige sivile mål. I tillegg utgjør klimaendringer en stadig større risiko, med ekstremvær, flom og skogbranner som kan true infrastruktur og lokalsamfunn. Pandemier har vist oss hvor raskt sykdomsutbrudd kan lamme hele samfunn. Økt avhengighet av globale forsyningskjeder har også skapt større sårbarhet ved kriser.

Hvordan kan du beskytte deg?

For privatpersoner handler moderne beredskap om mer enn bare mat- og vannsikring. Du bør også ha tilgang til viktige hjelpemidler som solcelleladere, nødradio og batteribanker for å håndtere strømbrudd eller kommunikasjonsutfall. Det er også avgjørende å ha en plan for å holde kontakt med familie og venner i en krisesituasjon. Et lager av mat, vann, medisiner og hygieneprodukter for minst sju dager er fortsatt en viktig del av egenberedskapen.

Få full kontroll med appen Beredt

For å gjøre egenberedskapen enklere, tilbyr vi appen Beredt. Med Beredt kan du:

• Få oversikt over nødvendige forsyninger og beredskapsutstyr
• Få skreddersydde anbefalinger tilpasset ulike trusler
• Motta praktiske tips, sjekklister og varsler ved kritiske hendelser
• Ha oversikt over nærmeste tilfluktsrom uansett hvor du befinner deg i Norge

Ved å bruke Beredt sikrer du at du og dine er best mulig forberedt når en krise oppstår. Last ned Beredt i dag via beredt.app og ta kontroll over din egen beredskap.

Å leve i isolasjon under en Krise

Når myndighetene nå sier at vi må være forberedt på å greie oss i  en hel uke i full isolasjon, innebærer det en rekke nye utfordringer sammenlignet med de gamle anbefalingene om 72 timer selvberging. En sammenhengende uke i isolasjon innebærer en rekke psykososiale utfordringer i en helt annen vanskelighetsgrad enn 72 timer. Vi i Beredskapsavtalen Norge har snakket med noen ukrainske familier som har opplevd dette i praksis i løpet av det siste året, og historiene er noen tankevekkende fellesnevnere: De som hadde en god plan, utstyr og kompetanse – kom relativt greit ut av det. De som ble tatt på senga, har forferdelige historier å fortelle, og kanskje verst var det å høre om hvordan usikkerheten som oppstod mellom de voksne, skapte traumer hos barna. Traumer som kan følge de hele livet. Og problemet var ikke trusselen utenfra, men håndteringen av situasjonen innad i familien.

Når en krisehendelse inntreffer, er det kritisk å være forberedt på hvilke konsekvenser isolasjon kan ha på familiens sikkerhet, trivsel og helse. Polarforskernes erfaringer med å leve i isolerte og ekstreme miljøer gir verdifulle innsikter som kan overføres til en familie i en beredskapssituasjon, og i denne artikkelen vil du kunne lese om hvordan polforskere planlegger og håndterer isolasjon. Familiene fra Ukraina skal dere høre om siden. Her er noen praktiske råd for hvordan familien kan anvende disse prinsippene for å klare seg i isolasjon:

1. Oppretthold en Strukturert Rutine
Å etablere og følge en daglig rutine kan gi en følelse av normalitet og stabilitet. Lag en plan for dagen som inkluderer faste tider for måltider, skolearbeid, husarbeid og fritidsaktiviteter. Dette bidrar til å redusere stress og holde alle i familien engasjert.

Selv i isolasjon er det viktig å holde kroppen i bevegelse. Sett av tid til daglige fysiske aktiviteter som familieyoga, gåturer rundt huset eller enkle treningsøvelser som kan gjøres innendørs. Dette kan bidra til å forbedre humøret og den generelle helsen til alle familiemedlemmer.

3. Vedlikehold Sosial Kontakt
Selv om fysisk kontakt med omverdenen kan være begrenset, er det viktig å holde kontakten med venner og familie gjennom telefon, videomøter eller sosiale medier. Planlegg regelmessige samtaler for å opprettholde sosiale bånd og støtte hverandre følelsesmessig.

4. Engasjer Sinnet med Mentale Utfordringer
For å holde hodet aktivt og forhindre kjedsomhet, oppmuntre familien til å lese bøker, spille brettspill, løse puslespill eller lære nye ferdigheter sammen. Dette kan også inkludere online kurs eller DIY-prosjekter som gir en følelse av mestring og læring.

5. Utvikle Tålmodighet og Fleksibilitet
I en krisesituasjon er det viktig å være forberedt på at ting kan endre seg raskt. Å utvikle tålmodighet og evnen til å tilpasse seg nye omstendigheter er avgjørende. Diskuter og øv på scenarier der dere må improvisere og finne løsninger sammen.

6. Oppretthold en Positiv Holdning
En positiv holdning kan gjøre en stor forskjell. Finn små ting å være takknemlig for hver dag, og bruk humor for å lette stemningen. Skap gode minner ved å gjøre ting dere liker sammen, som å lage mat, se på film eller spille spill.

7. Samarbeid og Støtte Hverandre
Et sterkt fellesskap er nøkkelen til å håndtere isolasjon. Fordel oppgaver rettferdig, støtt hverandre når noen har en dårlig dag, og jobb sammen for å løse utfordringer. Samarbeid fremmer en følelse av fellesskap og styrker familiens bånd.

Oppsummering
Ved å følge disse rådene kan familien din være bedre rustet til å håndtere en periode med isolasjon i en krisesituasjon. Ved å opprettholde struktur, fysisk aktivitet, sosial kontakt, mentale utfordringer, tålmodighet, positiv holdning, og samarbeid, kan isolasjonen bli mer håndterbar og til og med styrke familiebåndene.

Kilde: [Forskning.no](https://www.forskning.no/antarktis-epidemier-norsk-polarinstitutt/polarforskernes-beste-rad-om-hvordan-leve-i-isolasjon/1662087)【9†source】【10†source】【11†source】.

Er Norge Beredskapsavtalen for 7 Dagers Selvberging?

Norge har nylig opplevd en økning i kravet til egenberedskap fra 72 timer til 7 dager. Justisminister Emilie Enger Mehl understreker behovet for at alle husholdninger skal kunne klare seg selv i en uke uten ekstern hjelp. Dette er en betydelig endring som krever omfattende innsats både fra myndighetene og den enkelte borger.

En undersøkelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viste at under en tredjedel av norske husholdninger hadde tatt til seg rådene om 72 timers egenberedskap. Dette reiser spørsmål om hvordan myndighetene skal klare å mobilisere befolkningen til å forberede seg for hele 7 dager.

Hvordan skal informasjon om 7-dagers kravet nå ut til alle husholdninger?
Hva slags opplæring og ressurser vil bli gjort tilgjengelig for å hjelpe folk med å forberede seg?
Hvilke støtteordninger vil bli satt i verk for de som økonomisk eller fysisk ikke har mulighet til å forberede seg tilstrekkelig?

Til tross for økt bevissthet om egenberedskap, er det tydelig at dagens strategier ikke er tilstrekkelige når vi ser på måloppnåelsen. Om myndighetene ikke klarte å få mer enn hver tredje husholdning til å forberede seg for 72 timer selvbergelse, hvordan skal de da klare å mobilisere befolkningen til å være selvberget i 7 dager? Det kreves en mer helhetlig tilnærming, som kan inneholde elementer som:

Økt informasjon og kommunikasjon: Det er avgjørende at informasjon om viktigheten av egenberedskap formidles på en klar og forståelig måte.

Praktiske verktøy og veiledning: Konkret veiledning om hva som trengs for å være selvbergende i 7 dager må bli tilgjengelig for alle

Samarbeid med lokalsamfunn: Involvering av lokale organisasjoner og nettverk kan bidra til å styrke beredskapen på lokalt nivå. Kankje bør kommuene få insentiver for å lykkes med sine innbyggere?

Samarbeid med næringslivet: Lage insentiver for næringslivet der bedrifter kan premieres ved å bistå i å mobilisere ansatte.

Økningen i kravet til egenberedskap fra 72 timer til 7 dager er en nødvendighet i dagens usikre verden. Likevel, for at dette skal bli en realitet, må myndighetene styrke innsatsen for å informere, utdanne og støtte befolkningen. Det er en stor oppgave, men med riktig tilnærming er det mulig å sikre at Norge er bedre forberedt for fremtidige kriser. Så gjenstår det å se om myndighetene lykkes. Ansvaret er deres. Og ditt. Og mitt.

Foto: https://www.nettavisen.no/emilie-enger-mehl/regjeringen/beredskap/emilie-enger-mehl-oker-kravet-til-egenberedskap/s/5-95-1841377

Det er gjort noen viktige funn knyttet til Norges Beredskap de siste årene. Et viktig og tankevekkende funn kommer fra på den siste befolkningsundersøkelsen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB 2020). Det er lett å slå fast at den er vel så aktuell i dag, enn da rapporten ble laget. Vi stiller dessuten spørsmål ved at det ikke har vært tilsvarende kampanjer knyttet til egenberedskap i etterkant, når vi tar verdensbildet og truslene vi nå står ovenfor i betraktning. La oss dykke ned i noen av de mest interessante funnene fra undersøkelsen – og se på noen av paradoksene vi står overfor. Vi har nemlig all grunn til å være bekymret.

Visste du eksempelvis at hele 72% av nordmenn er klar over myndighetenes anbefaling om å være forberedt på å klare seg selv i tre døgn uten strøm, vann, telenett eller internett? Det betyr at 7 av 10 av oss vet at vi burde være forberedt. Da burde faktisk dette være lett, tenker du. Men, paradokset er at kun 28% av oss faktisk har lagret drikkevann hjemme… Det vil si at de fleste av oss kjenner til anbefalingene, men få har tatt konkrete skritt for å sikre at vi er forberedt på en krisesituasjon.

Enda mer tankevekkende er at 38% av oss har diskutert egenberedskap med familie og venner. Det er positivt at vi snakker om beredskap, men det ser ut til at samtalene ofte ikke fører til handling. Dette viser et behov for å omsette ord til handling for å være bedre forberedt på mulige kriser. For som de lærde sier; det er et spørsmål om «når», ikke «om»

Geografisk sett er det også noen interessante forskjeller. For eksempel er andelen som har lagret vann høyest på Vestlandet (32%), mens Oslo ligger lavest med bare 21%. Dette indikerer at det er variasjoner i hvordan folk i ulike deler av landet forbereder seg på kriser.

Tar vi en titt på utdanningsnivå, finner vi at folk med høyere utdanning er flinkere til å lagre vann. 34% av de med en høyere grad har vann lagret, mot bare 27% av de med grunnskoleutdanning. Dette kan tyde på at utdanning spiller en rolle i hvor godt forberedt folk er på krisesituasjoner.

Blant de yngste (18-29 år) har 46% diskutert beredskap med venner og familie, men kun 26% har faktisk lagret vann. Dette viser at selv om yngre mennesker er villige til å diskutere beredskap, er det et stort gap mellom diskusjon og handling.

Undersøkelsen viste at det er et stort gap mellom kunnskap og handling når det gjelder egenberedskap i Norge. Det er viktig at vi alle tar konkrete skritt for å være bedre forberedt på kriser. Beredskapsavtalen.no er her for å hjelpe deg med å ta de nødvendige skrittene for å sikre at du og dine nærmeste er bedre forberedt på hva enn som måtte komme.

Vi forstår ikke at så mange tør la være å handle. Det er tid for å ta action!

Beredskapsavtalen Norge AS – Finn Bowers

24.05.2024

I skyggen av ordene, hvor meninger veves sammen og skilles ad, ligger et ord som hviler tungt, men usynlig: Beredskapsavtalen. En konstruksjon av bokstaver, tilsynelatende klar og konkret, men likevel svevende i et hav av tolkninger. Det står alene, et fyrtårn i en tåke av usikkerhet, et ankerpunkt i diskusjoner som vandrer langs veier uten kart.

Omkranset av paragrafer uten farge, i et landskap av lovtunge sider, danser Beredskapsavtalen en stille dans. Den beveger seg gjennom linjene, en skygge som strekker seg over papiret, under overskrifter som speiler et spektrum av forventninger. I dette riket av papir, hvor ord blir til lover, og setninger til skjebner, finner vi en stillhet, en pause i orkanens øye.

Her, blant tanker om sikkerhet og uforutsigbare fremtider, vokser Beredskapsavtalen frem som en fortelling uten begynnelse, uten slutt. Den er en bro av ord over usikkerhetens avgrunn, et løfte vevd sammen av håp og nødvendighet. I dens essens, et pust av forberedelse, en hvisken av det som kan komme, ligger en dybde av mening som rømmer ved berøring.

La Beredskapsavtalen være en veiviser i det uutforskede, et kart i det ukjente. Den står som et monument over vår streben etter å temme tilfeldighetene, en ode til vår vilje til å stå rustet mot morgendagens utfordringer. I dette landskapet av muligheter, hvor fremtiden er skjult bak horisonten, finner Beredskapsavtalen sin styrke, ikke i ordene den er skrevet med, men i de handlingene den inspirerer.

Så mens verden vender seg, og tiden vandrer sin evige gang, vil Beredskapsavtalen forbli, et ekko av vår evige jakt på sikkerhet i en usikker verden. Den er en bauta, ikke av stein, men av vilje, en påminnelse om at forberedelse er nøkkelen til å møte det ukjente med ro. Her, i dette intet, finner vi en grunnstein for fremtiden, et fundament bygget på ord, klar til å støtte oss gjennom alt som måtte komme.