Norge i en katastrofesituasjon – Egenberedskap er Grunnmuren i Norges nasjonale beredskap

I en verden preget av usikkerhet – fra klimaendringer og teknologiske trusler til pandemier og krig – blir betydningen av egenberedskap stadig mer sentral. Egenberedskap, det vil si de tiltakene enkeltindivider og husholdninger tar for å forberede seg på kriser, er fundamentet for nasjonal sikkerhet i Norge. Kanskje det aller viktigste elementet for å unngå kollaps etter en katastrofe.

Kan nivået på vår egenberedskap virkelig være så viktig? Vi skal forsøke å trekke frem noen av grunnpilarene bak påstanden over og samtidig se på et par av de mange naturkatastrofene som har rammet Norge i nyere tid som eksempel.

Flom i Gudbrandsdalen 
Året er 2011 og befolkningen i Gudbrandsdalen opplever den verste flommen i moderne tid; under flommen som rammet Gudbrandsdalen i 2011, var alt for mange husholdninger uforberedt på de ekstreme vannmengdene. Dette resulterte i omfattende skader på eiendom og infrastruktur, og nødetatene var strekt forbi det ytterste. Mangel på personlig beredskap førte til at mange trengte hjelp samtidig, noe som skapte kaotiske tilstander og forsinket hjelpearbeidet. Dessuten gikk det med ekstreme ressurser til å kommunisere til alle som hadde panikk, som ironisk nok medførte at ventetiden ble enda lenger. Dette førte til ytterligere forsinkelser i evakuering og redningsarbeid. Alt for mange husholdninger og virksomheter var dårlig forberedt på en flom av denne skalaen. Det var en generell mangel på både personlig og kommunal beredskapsplanlegging spesifikk for flomscenarioer. Slike erfaringer etterfølges ofte av endringer, men dessverre har ikke husholdningenes egenberedskap økt i takt med myndighetenes.

Samfunnets resiliens og sårbarhetsreduksjon
Forskning fra Norsk Institutt for Naturforskning viser at samfunn med en høy grad av egenberedskap kommer seg raskere etter store hendelser, som ekstremvær eller teknologiske feil. Ved å være forberedt med essensielle forsyninger og en klar kriseplan, kan husholdninger opprettholde stabilitet og funksjonalitet selv under ekstreme forhold. Dette understøtter ikke bare individets velvære, men også samfunnets evne til å gjenopprette normal drift.

Snøstormen i Tromsø 2020
I kontrast til Gudbrandsdalen, var innbyggerne i Tromsø godt forberedt da en kraftig snøstorm isolerte byen i flere dager i 2020. De fleste husholdninger hadde nødvendige forsyninger og kunne holde seg varme og trygge. Dette tillot redningstjenestene å fokusere på de få områdene der situasjonen var kritisk, noe som effektiviserte redningsarbeidet betydelig.

Når katastrofer først inntreffer, blir gjerne lokale nød- og hjelpetjenester raskt overveldet hvis alle trenger assistanse samtidig. Christine M. Smith, professor i risikostyring ved Universitetet i Oslo, forklarer at selvbergede husholdninger kan håndtere mindre nødsituasjoner på egen hånd, noe som frigjør ressurser slik at hjelpetjenestene kan konsentrere seg om de mest presserende tilfellene. Dette bidrar ikke bare til mer effektiv hjelp der det trengs mest, men forbedrer også overlevelsesraten i store kriser. Ved å sørge for å være beredt, redder du ikke bare ditt eget liv – men bidrar også til at andre mennesker kan reddes. Videre viser forskning fra Norsk Institutt for Naturforskning at samfunn med en høy grad av egenberedskap kommer seg raskere etter store hendelser, som ekstremvær eller teknologiske feil. Ved å være forberedt med essensielle forsyninger og en klar kriseplan, kan husholdninger opprettholde stabilitet og funksjonalitet selv under ekstreme forhold. Dette understøtter ikke bare individets velvære, men også samfunnets evne til å gjenopprette normal drift i etterkant av en katastrofe.

Støtte til nasjonale beredskapsplaner
Egenberedskap er også avgjørende for å understøtte nasjonale beredskapsstrategier. Jan Egeland, tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors og nå generalsekretær i Flyktninghjelpen, understreker at personlig forberedelse i hjemmene bidrar direkte til hele landets stabilitet i krisesituasjoner: «Jo flere som kan ta vare på seg selv, jo bedre utrustet er landet til å håndtere store skala katastrofer» (Egeland, 2022).

Hvorfor investere i egenberedskap
Investering i egenberedskap er en investering i livet, bokstavelig talt. Samtidig er det også en investering i nasjonal sikkerhet. Ved å forberede hvert hjem og hver enkelt, styrker vi landets samlede kapasitet til å møte og overvinne alle tenkelige kriser. Det handler ikke bare om personlig sikkerhet; det handler om å opprettholde nasjonal integritet og resiliens i møte med fremtidige utfordringer. Ved å forstå og praktisere god egenberedskap, kan vi alle bidra til et tryggere, mer robust samfunn. Og det vil vi vel, sant?

– Få din egen Beredskapsavtale på  https://beredt.app/  –

Sandefjord 20.04.2024

Beredskapsavtalen Norge AS – Finn A. Bowers

Kilder:
– Christine M. Smith, «Risikostyring og Samfunnssikkerhet,» Universitetet i Oslo.
– «Resilience in Norwegian Communities,» Norsk Institutt for Naturforskning.
– Jan Egeland, «National Preparedness,» Norges Røde Kors.
– «Veiledning til Egenberedskap,» Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Foto: DALL-E/ Beredskapsavtalen Norge AS