Å leve i isolasjon under en Krise

Når myndighetene nå sier at vi må være forberedt på å greie oss i  en hel uke i full isolasjon, innebærer det en rekke nye utfordringer sammenlignet med de gamle anbefalingene om 72 timer selvberging. En sammenhengende uke i isolasjon innebærer en rekke psykososiale utfordringer i en helt annen vanskelighetsgrad enn 72 timer. Vi i Beredskapsavtalen Norge har snakket med noen ukrainske familier som har opplevd dette i praksis i løpet av det siste året, og historiene er noen tankevekkende fellesnevnere: De som hadde en god plan, utstyr og kompetanse – kom relativt greit ut av det. De som ble tatt på senga, har forferdelige historier å fortelle, og kanskje verst var det å høre om hvordan usikkerheten som oppstod mellom de voksne, skapte traumer hos barna. Traumer som kan følge de hele livet. Og problemet var ikke trusselen utenfra, men håndteringen av situasjonen innad i familien.

Når en krisehendelse inntreffer, er det kritisk å være forberedt på hvilke konsekvenser isolasjon kan ha på familiens sikkerhet, trivsel og helse. Polarforskernes erfaringer med å leve i isolerte og ekstreme miljøer gir verdifulle innsikter som kan overføres til en familie i en beredskapssituasjon, og i denne artikkelen vil du kunne lese om hvordan polforskere planlegger og håndterer isolasjon. Familiene fra Ukraina skal dere høre om siden. Her er noen praktiske råd for hvordan familien kan anvende disse prinsippene for å klare seg i isolasjon:

1. Oppretthold en Strukturert Rutine
Å etablere og følge en daglig rutine kan gi en følelse av normalitet og stabilitet. Lag en plan for dagen som inkluderer faste tider for måltider, skolearbeid, husarbeid og fritidsaktiviteter. Dette bidrar til å redusere stress og holde alle i familien engasjert.

Selv i isolasjon er det viktig å holde kroppen i bevegelse. Sett av tid til daglige fysiske aktiviteter som familieyoga, gåturer rundt huset eller enkle treningsøvelser som kan gjøres innendørs. Dette kan bidra til å forbedre humøret og den generelle helsen til alle familiemedlemmer.

3. Vedlikehold Sosial Kontakt
Selv om fysisk kontakt med omverdenen kan være begrenset, er det viktig å holde kontakten med venner og familie gjennom telefon, videomøter eller sosiale medier. Planlegg regelmessige samtaler for å opprettholde sosiale bånd og støtte hverandre følelsesmessig.

4. Engasjer Sinnet med Mentale Utfordringer
For å holde hodet aktivt og forhindre kjedsomhet, oppmuntre familien til å lese bøker, spille brettspill, løse puslespill eller lære nye ferdigheter sammen. Dette kan også inkludere online kurs eller DIY-prosjekter som gir en følelse av mestring og læring.

5. Utvikle Tålmodighet og Fleksibilitet
I en krisesituasjon er det viktig å være forberedt på at ting kan endre seg raskt. Å utvikle tålmodighet og evnen til å tilpasse seg nye omstendigheter er avgjørende. Diskuter og øv på scenarier der dere må improvisere og finne løsninger sammen.

6. Oppretthold en Positiv Holdning
En positiv holdning kan gjøre en stor forskjell. Finn små ting å være takknemlig for hver dag, og bruk humor for å lette stemningen. Skap gode minner ved å gjøre ting dere liker sammen, som å lage mat, se på film eller spille spill.

7. Samarbeid og Støtte Hverandre
Et sterkt fellesskap er nøkkelen til å håndtere isolasjon. Fordel oppgaver rettferdig, støtt hverandre når noen har en dårlig dag, og jobb sammen for å løse utfordringer. Samarbeid fremmer en følelse av fellesskap og styrker familiens bånd.

Oppsummering
Ved å følge disse rådene kan familien din være bedre rustet til å håndtere en periode med isolasjon i en krisesituasjon. Ved å opprettholde struktur, fysisk aktivitet, sosial kontakt, mentale utfordringer, tålmodighet, positiv holdning, og samarbeid, kan isolasjonen bli mer håndterbar og til og med styrke familiebåndene.

Kilde: [Forskning.no](https://www.forskning.no/antarktis-epidemier-norsk-polarinstitutt/polarforskernes-beste-rad-om-hvordan-leve-i-isolasjon/1662087)【9†source】【10†source】【11†source】.

Norge i en katastrofesituasjon – Egenberedskap er Grunnmuren i Norges nasjonale beredskap

I en verden preget av usikkerhet – fra klimaendringer og teknologiske trusler til pandemier og krig – blir betydningen av egenberedskap stadig mer sentral. Egenberedskap, det vil si de tiltakene enkeltindivider og husholdninger tar for å forberede seg på kriser, er fundamentet for nasjonal sikkerhet i Norge. Kanskje det aller viktigste elementet for å unngå kollaps etter en katastrofe.

Kan nivået på vår egenberedskap virkelig være så viktig? Vi skal forsøke å trekke frem noen av grunnpilarene bak påstanden over og samtidig se på et par av de mange naturkatastrofene som har rammet Norge i nyere tid som eksempel.

Flom i Gudbrandsdalen 
Året er 2011 og befolkningen i Gudbrandsdalen opplever den verste flommen i moderne tid; under flommen som rammet Gudbrandsdalen i 2011, var alt for mange husholdninger uforberedt på de ekstreme vannmengdene. Dette resulterte i omfattende skader på eiendom og infrastruktur, og nødetatene var strekt forbi det ytterste. Mangel på personlig beredskap førte til at mange trengte hjelp samtidig, noe som skapte kaotiske tilstander og forsinket hjelpearbeidet. Dessuten gikk det med ekstreme ressurser til å kommunisere til alle som hadde panikk, som ironisk nok medførte at ventetiden ble enda lenger. Dette førte til ytterligere forsinkelser i evakuering og redningsarbeid. Alt for mange husholdninger og virksomheter var dårlig forberedt på en flom av denne skalaen. Det var en generell mangel på både personlig og kommunal beredskapsplanlegging spesifikk for flomscenarioer. Slike erfaringer etterfølges ofte av endringer, men dessverre har ikke husholdningenes egenberedskap økt i takt med myndighetenes.

Samfunnets resiliens og sårbarhetsreduksjon
Forskning fra Norsk Institutt for Naturforskning viser at samfunn med en høy grad av egenberedskap kommer seg raskere etter store hendelser, som ekstremvær eller teknologiske feil. Ved å være forberedt med essensielle forsyninger og en klar kriseplan, kan husholdninger opprettholde stabilitet og funksjonalitet selv under ekstreme forhold. Dette understøtter ikke bare individets velvære, men også samfunnets evne til å gjenopprette normal drift.

Snøstormen i Tromsø 2020
I kontrast til Gudbrandsdalen, var innbyggerne i Tromsø godt forberedt da en kraftig snøstorm isolerte byen i flere dager i 2020. De fleste husholdninger hadde nødvendige forsyninger og kunne holde seg varme og trygge. Dette tillot redningstjenestene å fokusere på de få områdene der situasjonen var kritisk, noe som effektiviserte redningsarbeidet betydelig.

Når katastrofer først inntreffer, blir gjerne lokale nød- og hjelpetjenester raskt overveldet hvis alle trenger assistanse samtidig. Christine M. Smith, professor i risikostyring ved Universitetet i Oslo, forklarer at selvbergede husholdninger kan håndtere mindre nødsituasjoner på egen hånd, noe som frigjør ressurser slik at hjelpetjenestene kan konsentrere seg om de mest presserende tilfellene. Dette bidrar ikke bare til mer effektiv hjelp der det trengs mest, men forbedrer også overlevelsesraten i store kriser. Ved å sørge for å være beredt, redder du ikke bare ditt eget liv – men bidrar også til at andre mennesker kan reddes. Videre viser forskning fra Norsk Institutt for Naturforskning at samfunn med en høy grad av egenberedskap kommer seg raskere etter store hendelser, som ekstremvær eller teknologiske feil. Ved å være forberedt med essensielle forsyninger og en klar kriseplan, kan husholdninger opprettholde stabilitet og funksjonalitet selv under ekstreme forhold. Dette understøtter ikke bare individets velvære, men også samfunnets evne til å gjenopprette normal drift i etterkant av en katastrofe.

Støtte til nasjonale beredskapsplaner
Egenberedskap er også avgjørende for å understøtte nasjonale beredskapsstrategier. Jan Egeland, tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors og nå generalsekretær i Flyktninghjelpen, understreker at personlig forberedelse i hjemmene bidrar direkte til hele landets stabilitet i krisesituasjoner: «Jo flere som kan ta vare på seg selv, jo bedre utrustet er landet til å håndtere store skala katastrofer» (Egeland, 2022).

Hvorfor investere i egenberedskap
Investering i egenberedskap er en investering i livet, bokstavelig talt. Samtidig er det også en investering i nasjonal sikkerhet. Ved å forberede hvert hjem og hver enkelt, styrker vi landets samlede kapasitet til å møte og overvinne alle tenkelige kriser. Det handler ikke bare om personlig sikkerhet; det handler om å opprettholde nasjonal integritet og resiliens i møte med fremtidige utfordringer. Ved å forstå og praktisere god egenberedskap, kan vi alle bidra til et tryggere, mer robust samfunn. Og det vil vi vel, sant?

– Få din egen Beredskapsavtale på  https://beredt.app/  –

Sandefjord 20.04.2024

Beredskapsavtalen Norge AS – Finn A. Bowers

Kilder:
– Christine M. Smith, «Risikostyring og Samfunnssikkerhet,» Universitetet i Oslo.
– «Resilience in Norwegian Communities,» Norsk Institutt for Naturforskning.
– Jan Egeland, «National Preparedness,» Norges Røde Kors.
– «Veiledning til Egenberedskap,» Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Foto: DALL-E/ Beredskapsavtalen Norge AS